Alle vet hvor presserende problemet med infertilitet er i dag. Både statlige og private klinikker er engasjert i å løse disse problemene siden et ganske stort antall par trenger hjelp.
De fleste par som søker hjelp med infertilitetsproblemer, ser på helsetilstanden som hovedproblemet. Men det er også verdt å huske på hvor viktig partnerens psykiske tilstand er for befruktning.
I dagens virkelighet kan ønsket om å realisere seg selv profesjonelt og gjøre karriere i økende grad være årsaken til psykologisk infertilitet. Kvinner ønsker å oppnå suksess på mange områder på lik linje med menn. De ønsker å føde et barn, men samtidig er det skummelt å forlate karrieren. Hva om dette vil føre til ensomhet, isolasjon fra samfunnet for en stund og muligens til materielle vanskeligheter? Og til tross for ytre anstrengelser er det ikke sikkert at kvinnen ubevisst er klar for å få barn. Hvis en kvinne føler at hun ikke kan beskytte barnet sitt, kan det hende at hun ikke blir gravid.
Ulike former for frykt knyttet til selve graviditeten kan hindre en kvinne i å bli mor. Det kan være frykt for å miste et svangerskap, frykt for å føde et sykt barn, frykt for fødselen, frykt for å forandre figuren (kroppen) og mye mer.
Sammenhengen mellom psykologiske faktorer og infertilitet
«Det er veldokumentert at infertilitet er forbundet med psykiske plager, og forekomsten av depresjon, angst og stress er høyere blant personer med infertilitet sammenlignet med befolkningen generelt. Å ta hensyn til psykologiske faktorer under fertilitetsbehandling kan bidra til å forbedre resultatene og livskvaliteten for dem som rammes.»
Source: Boivin, J., Domar, A. D., Shapiro, D. B., Wischmann, T. H., & Fauser, B. C. (2012). Den internasjonale komiteen for overvåking av assistert befruktning (ICMART) og Verdens helseorganisasjons (WHO) reviderte ordliste for ART-terminologi, 2009. Human Reproduction, 27(2), 240-249.
Effekten av stress på reproduktiv helse
Stress er en vanlig opplevelse i det moderne livet, og kan ha en betydelig innvirkning på fysisk og følelsesmessig velvære. Når det gjelder fruktbarhet, kan stress forstyrre den delikate balansen mellom hormoner og nevrotransmittere som regulerer reproduksjonsfunksjonen. Stress kan også påvirke immunforsvaret, noe som øker risikoen for infeksjoner og betennelser i reproduksjonsorganene.
Forskning har vist at stress kan ha en negativ innvirkning på fruktbarheten, særlig for kvinner. En studie publisert i tidsskriftet Fertility and Sterility viste at kvinner med høye nivåer av alfa-amylase, en biomarkør for stress, hadde en betydelig lavere sjanse for å bli gravide enn kvinner med lavere nivåer av biomarkøren. En annen studie publisert i Journal of Psychosomatic Obstetrics & Gynecology viste at kvinner med høye nivåer av stress hadde høyere risiko for infertilitet og lengre tid til befruktning enn kvinner med lavere nivåer av stress.
Betydningen av angst og depresjon for infertilitet
Angst og depresjon er vanlige psykiske lidelser som kan ha en betydelig innvirkning på reproduksjonshelsen. Angst og depresjon kan forstyrre hormonbalansen som regulerer eggløsning og sædproduksjon, og kan også påvirke immunforsvaret og den generelle helsen.
Forskning har vist at kvinner med angst og depresjon har større sannsynlighet for å oppleve infertilitet enn kvinner uten disse tilstandene. En studie publisert i tidsskriftet Human Reproduction fant at kvinner med en historie med angst og depresjon hadde større sannsynlighet for å ha problemer med å bli gravide enn kvinner uten disse tilstandene. En studie publisert i tidsskriftet Fertility and Sterility viste også at kvinner med depresjon hadde lavere sjanse for å bli gravide enn kvinner uten depresjon.
Effekten av traumer på fruktbarheten
Traumer, enten de er fysiske eller emosjonelle, kan ha en varig innvirkning på reproduktiv helse. Traumer kan forstyrre hormonbalansen som regulerer fruktbarheten, og kan også forårsake betennelse og skade på reproduksjonsorganene. Traumer kan også føre til psykiske plager, noe som kan påvirke reproduksjonshelsen ytterligere.
Forskning har vist at traumer kan ha en negativ innvirkning på fruktbarheten. En studie publisert i tidsskriftet Psychosomatic Medicine fant at kvinner med en historie med seksuelle overgrep hadde høyere risiko for infertilitet enn kvinner uten en slik historie. Tilsvarende viste en studie publisert i Journa at kvinner med en slik fortid hadde lavere andel vellykkede IVF-behandlinger enn kvinner uten en slik fortid.
Diagnostisering av psykologisk infertilitet
Generelt er det ikke alltid lett å gjenkjenne og eliminere psykologiske årsaker i fertilitetsbehandlinger. De er vanligere blant aktive forretningskvinner over 30-35 år som jobber innen intellektuelle eller kreative felt. Derfor hender det at riktig medisinsk behandling ikke gir de forventede resultatene. Vanligvis er det mulig å oppdage den psykologiske faktoren når en kvinne har et tillitsfullt forhold til en lege (reproduktolog) og en psykolog. Noen ganger blir den psykologiske faktoren ved infertilitet ikke tatt hensyn til av legen eller paret. Men det er viktig for kvinnen/paret å innse de mulige psykologiske årsakene og akseptere dem, fordi dette kan hjelpe dem til å bli foreldre.
Er fenomenet psykologisk infertilitet et reelt fenomen?
Finnes det vitenskapelige bevis for at psykologisk, emosjonell tilstand påvirker evnen til å bli gravid? Eksperter sier at psykologisk infertilitet virkelig eksisterer. Siden nervesystemet spiller en viktig rolle i reguleringen av alle kroppens prosesser, avhenger evnen til å få barn ikke bare av reproduksjonssystemets tilstand, men også av psyken. Følelsesmessig stress kan påvirke graviditeten. Ulike konflikter og vanskeligheter på jobben, misforståelser med en partner eller til og med et obsessivt ønske om å få et barn kan bidra til psykologisk infertilitet. Også tanker om «barnløshet» og mindreverdighetsfølelse kan forårsake stress. Langvarig stress kan svekke immunforsvaret, føre til hormonelle endringer og redusere sannsynligheten for å bli gravid. Selv om det ikke vil være mulig å diagnostisere det.
Det antas at 30 % av infertile par ikke kan bli gravide på grunn av psykologiske årsaker. Og det kan være mange forskjellige grunner til dette, siden de er veldig individuelle. Ofte kan det å forstå årsakene, oppdage dem i tidligere erfaringer, gjennomleve dem og innse dem, hjelpe til med å bli gravid. Årsakene kan være foreldrenes skilsmisse, traumatiske hendelser, tap av nære og kjære, et smertefullt forhold til en av foreldrene, angst, frykt, dårlige svangerskaps- eller fødselserfaringer, frykt for fremtiden og mye mer. Også infertilitet og umodenhet hos partnerne kan hindre dem i å bli foreldre.
Kontroversen rundt diagnosen psykologisk infertilitet
Begrepet psykologisk infertilitet er omdiskutert, og enkelte eksperter stiller spørsmål ved om det er en gyldig diagnose. Psykologisk infertilitet refererer til
AI of Assisted Reproduction and Genetics fant at kvinner med en historie med traumer ikke kunne bli gravide på grunn av psykologiske faktorer som stress, angst og depresjon, snarere enn fysiske faktorer som blokkerte eggledere eller lavt antall sædceller.
Kritikere av diagnosen hevder at psykologiske faktorer ofte er sammenvevd med fysiske faktorer, noe som gjør det vanskelig å skille de to fra hverandre. I tillegg mener noen at diagnosen psykologisk infertilitet legger for mye skyld på individet eller paret, i stedet for å ta tak i de systemiske problemene som bidrar til infertilitet.
Tilhengerne av diagnosen hevder at det å ta hensyn til psykologiske faktorer er en viktig del av fertilitetsbehandlingen, og at det kan føre til bedre resultater. De hevder også at diagnostisering av psykologisk infertilitet kan hjelpe enkeltpersoner og par til bedre å forstå og takle utfordringene ved infertilitet, og at det kan bidra til å redusere stigmaet rundt det å søke psykisk helsehjelp for fertilitetsrelaterte problemer.
Viktigheten av å oppsøke rådgivning og psykisk helsehjelp
Uansett om man er enig i diagnosen psykologisk infertilitet eller ikke, er det klart at det å ta hensyn til psykologiske faktorer er en viktig del av fertilitetsbehandlingen. Rådgivning og psykisk helsehjelp kan hjelpe enkeltpersoner og par med å takle de emosjonelle utfordringene ved infertilitet, og kan bidra til å redusere stress og angst, noe som i sin tur kan forbedre den reproduktive helsen.
Rådgivning kan også hjelpe enkeltpersoner og par med å utforske alternative muligheter for å stifte familie, for eksempel adopsjon eller surrogati, og kan hjelpe dem med å navigere i de komplekse følelsene som oppstår under fertilitetsbehandlingsprosessen. I tillegg kan rådgivning hjelpe enkeltpersoner og par med å utvikle mestringsstrategier for å håndtere stress og angst, noe som kan forbedre den generelle livskvaliteten.
Sammenhengen mellom fertilitetsbehandling og emosjonelt velvære
De følelsesmessige konsekvensene av IVF og andre fertilitetsbehandlinger
Fertilitetsbehandling, spesielt IVF, kan være en stressende og følelsesladet prosess. De fysiske kravene som fertilitetsbehandlingen stiller, som hyppige injeksjoner og overvåkning, kan være overveldende, og de økonomiske kostnadene ved behandlingen kan være en betydelig byrde.
I tillegg til det fysiske og økonomiske stresset som fertilitetsbehandling medfører, opplever mange individer og par også følelsesmessig stress. Usikkerheten og uforutsigbarheten i fertilitetsbehandlingsprosessen kan være angstfremkallende, og risikoen for skuffelser og tap kan være følelsesmessig utfordrende.
Rådgivningens rolle i fertilitetsbehandling
Med tanke på de emosjonelle utfordringene som fertilitetsbehandling medfører, kan rådgivning være et verdifullt verktøy for personer og par som gjennomgår behandling. Rådgivning kan gi et trygt og støttende rom for å utforske de følelsesmessige konsekvensene av fertilitetsbehandling, og kan hjelpe enkeltpersoner og par med å utvikle strategier for å håndtere stress og angst.
Rådgivning kan også hjelpe enkeltpersoner og par til å kommunisere mer effektivt med hverandre, og kan bidra til å styrke forholdet deres under den ofte stressende fertilitetsbehandlingsprosessen. I tillegg kan rådgivning gi støtte og veiledning når enkeltpersoner og par skal navigere i de komplekse beslutningene og følelsene som oppstår i løpet av fertilitetsbehandlingen.
Mestringsstrategier for infertilitet
Håndtering av det følelsesmessige stresset ved infertilitet
Infertilitet kan være en følelsesmessig utfordrende opplevelse, og det er viktig for enkeltpersoner og par å ha strategier for å håndtere stress og angst. Noen effektive mestringsstrategier for infertilitet inkluderer:
- Kvinner som ikke kan bli gravide, bør forsøke å gi slipp på tankene om barnet en stund, fordi besettelse av fødselen og negative følelser ved synet av andres barn stresser dem. Prøv å distrahere deg selv – kunstterapi, hobbyer, reiser, kreativitet og andre plikter. Og selvfølgelig er det best å henvende seg til spesialister for å få hjelp.
- Prøv å lytte til deg selv, og spør deg selv hvorfor du trenger et barn. Motivene for unnfangelsen er viktige for den indre «oppløsningen». Ønsket om å få et barn bør være uselvisk.
- Prøv å redusere følelsesmessige bekymringer for ikke å bli gravid, redusere kontroll og skyldfølelse. Alt kommer til sin tid.
- Se etter de positive øyeblikkene – det er tid til å forberede seg til foreldrerollen, ta vare på helsen og gjøre ferdig andre ting.
- Prøv å «tegne» et fargerikt og lyst positivt bilde av det å bære et barn og fødselen.
- Lær deg å slappe av – massasje, svømmebasseng, avslappende bad, musikk og kreativitet kan hjelpe.
- Ikke fokuser bare på unnfangelsen – lev fullt ut! Alle har sin egen vei, og barn vil komme til deg når du er klar for dem.
Bygge opp et støttenettverk
Å bygge opp et støttenettverk er en viktig del av det å takle infertilitet. Støtten kan komme fra en rekke ulike kilder, inkludert familie, venner, støttegrupper og helsepersonell.
Støttegrupper kan være et trygt og støttende sted der man kan komme i kontakt med andre som går gjennom lignende opplevelser, og de kan gi verdifull emosjonell støtte og praktiske råd. Psykisk helsepersonell, for eksempel rådgivere eller terapeuter, kan gi individuell støtte og veiledning for å takle de følelsesmessige utfordringene ved infertilitet.
Strategier for egenomsorg for å håndtere stress og angst
Egenomsorgsstrategier som mindfulness, trening og sunn mat kan være effektive verktøy for å håndtere stress og angst i forbindelse med infertilitet. Mindfulness-øvelser som meditasjon og dyp pusting kan hjelpe enkeltpersoner og par med å redusere stress og angst, mens regelmessig trening kan bidra til å bedre humøret og redusere symptomer på depresjon.
Et sunt og balansert kosthold kan også bidra til å forbedre den generelle fysiske og psykiske helsen, og kan ha en positiv innvirkning på fruktbarhetsresultatene. I tillegg er det viktig for enkeltpersoner og par å prioritere egenomsorgsaktiviteter som gir dem glede og avslapping, for eksempel å lese, tilbringe tid utendørs eller ta et varmt bad.
Konklusjon
Infertilitet kan være en utfordrende og følelsesladet opplevelse, men det finnes strategier og ressurser som kan hjelpe enkeltpersoner og par med å takle stresset og usikkerheten i fertilitetsbehandlingsprosessen. Uansett om man tror på diagnosen psykologisk infertilitet eller ikke, er det klart at det å ta hensyn til psykologiske faktorer er en viktig del av fertilitetsbehandlingen, og at det å oppsøke psykisk helsehjelp kan bidra til å forbedre resultatene og livskvaliteten.
Å bygge opp et støttenettverk, ta vare på seg selv og oppsøke rådgivning eller terapi kan alle være verdifulle verktøy for å håndtere stress og angst knyttet til infertilitet. Ved å prioritere følelsesmessig velvære og søke den støtten og de ressursene som trengs for å navigere i fertilitetsbehandlingsprosessen, kan enkeltpersoner og par øke sjansene for å oppnå drømmen om å stifte familie.
